Chili con carne

Kva me har lært: Å bruke 8 chili er litt vél mykje.

Smak: Meget smakfull dei første to minutta, deretter erstatta av ei intens stikking i tunga som følgje av (me antar) daude smaksløkar.

Underhaldningsverdi: Hysterisk morosamt



Advarsel: Ikkje prøv dette heime med mindre du har mjølkeprodukter for handa, desto meir desto betre.



Vel bekomme..

dei første bileta frå leiligheten

Så där vil jag ha

Bestefar er en stokk

Johan Borgen: Fra ’en født forbryters dagbok’

Bestefar er en stokk.

 

Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi de har skiftet på meg. En gang kom bestefar ned; det var far som hentet ham. Han sa han ikke ville vite mer av ham, han var lei av den dunkingen. Bestefar hadde en blank kule i den ene enden og hadde en masse små knotter på kroppen. Mor skjente og sa at far skulle gå opp igjen med bestefar, stakkar, for ellers kunne han ikke dunke, det var umulig å dunke når bestefar var nede. Så gikk far opp med bestefar, og neste gang jeg var våt, dunket det igjen.

 

Far er høyt oppe.

 

Når han kommer ned til meg blir jeg litt redd, for det er mange røde pigger i ansiktet på ham. Når jeg står ute i vognen min, peker far opp i himmelen og sier Se på flyet, og da liker han seg best om jeg rekker armene i været og sier Æh. Mor sier Det er bare rutemaskinen til København, du tenker ikke på at ungen ikke ser annet enn fly, slik som han ligger hele dagen. Far brummer og blir vekk. Humlen heter en som brummer og blir vekk og har hår som blir røde i solen. Far er en humle.

 

Mor er nær. Mors nese er bløt i halsen min. Hun sier godt med stemmen.

 

Det er noe som er nedenfor som heter Lillesøster som jeg ikke kan se, men som holder på å velte vognen når det gjerne vil opp til meg. Det må være noe bitte lite. Det er helt nede på bunnen, langt under meg. Det er godt å være størst og ligge og ta i himmelen.

 

Nå er jeg blitt liten. Jeg er kommet ned på bunnen jeg også og er blitt mindre enn det som heter Lillesøster. De kaller det å vokse.

 

Det hang et hvitt laken ned fra den himmelen som er under det loftet hvor bestefar bor. Da jeg dro i det lakenet, kom det en masse ting ned som sa en masse da det kom ned på bunnen. Far kom farende høyt oppe og sa sånn med stemmen som den gang han hentet bestefar fra loftet. jeg sa æh fly for at han skulle bli ordentlig i ansiktet igjen, men han bare tok hardt på armen min, og så bæsjet jeg på meg. Mor kom og var bløt på nesen, men far sa faens unge og så sa jeg faens unge, og da var ikke mor bløt på nesen lenger, men far ble ordentlig i ansiktet og sa faens unge. Faens unge, sa jeg. Lillesøster skrek fordi hun er blitt størst.

 

Nå kan jeg ikke ligge lenger, for de sier jeg kan gå. Jeg blir mindre og mindre. Når jeg går, ligger jeg på gulvet istedenfor i vognen, og da kan jeg se opp på vognen. Jeg lurer på hvor liten jeg skal bli hvis jeg skal vokse mer. Lillesøster rekker opp på den himmelen som alt

 

sammen står på, så hun kan få det ned på gulvet. Lillesøster sier lerken om sånn vi spiser på, hun fikk ned en lerken til oss på bunnen, og så ble det mange av den og. Lillesøster er snill.

 

Det er moro å gå når det er ute. Før så lå jeg og så opp og der var bare rutemaskinen til København, men nå kan jeg se tærne mine som er under meg og ikke oppå dynen. Jeg kom til noe blankt som jeg la meg i og ble våt enda jeg ikke tisset. Da jeg lå i sengen til mor, sa far Vi må få satt en lås på den brønnen. Det har du sagt i fem år, sa mor. Far sa at hvis jeg gikk og la meg der igjen skulle jeg få ris. Lillesøster sa vi skulle gå og legge oss der sammen. Jeg vil ha ris.

 

Jeg gikk helt opp på loftet. Det tok lang tid. jeg så ikke bestefar, men det lå en mann der og så opp og sa Æh. Han lå i sengen sånn som meg da jeg var stor, og han lå og så på en rund kule som gikk opp og ned i mange tråder oppe i kroken over ham. Det må være et loft over der også med en bestefar til og kanskje en gammel mann der og, som passer på den bestefaren. Jeg lå i sengen hos den gamle mannen, og da fikk jeg se bestefar, han lå ved siden av den gamle mannen i sengen, og så banket den gamle mannen i gulvet med bestefar, og så kom mor og bar meg ned og var ikke bløt på nesen og sa jeg skulle få ris.

 

Jeg skal få Lillesøster med på loftet når jeg er ordentlig våt i buksen. jeg vil ha ris. Nå har de sagt det mange ganger.

 

Nå er jeg blitt veldig liten. Jeg er blitt stor. Potten står under sengen. Det var bedre å tisse på seg.

 

Jeg har vært død. Det var så varmt. De snakket ikke, bare hvisket, og det var en mann høyt oppe sånn som den runde tingen i kroken oppe hos den gamle mannen som lå i sengen og passet på bestefar. Noen ganger sa de Død så lavt at jeg hørte det. Alle sammen var bløte på nesen og gode i ansiktet. Jeg vil være død.

 

Men så måtte jeg gå igjen og ble like liten. Og nå er jeg ikke død lenger. De snakker høyt. Men jeg får ikke ris enda Lillesøster og jeg har vært og lagt oss i den blanke brønnen, og alle skrek, og jeg var på loftet hos den gamle mannen og bestefar og falt ned hele trappen. Far sa Faens unge, og det sa jeg og. Far sier at jeg kan snakke. Men jeg var bedre til å snakke da jeg var stor. Nå er det så mye jeg ikke får til å si som Lillesøster får til.

 

Det stod en kake med tre lys i oppå der som jeg rev ned fra før. Alle sa Tre lys, så det var tre lys. Jeg fikk vondt i magen.

 

Jeg tenkte på lysene mens jeg sov. Først var det en svart tråd, så tok de noen tynne pinner med lys på, og så ble den svarte tråden til ild.

 

Jeg tok to sånne esker med små pinner og la under hodeputen og tre esker som jeg la i sengen til Lillesøster. Når bestefar har dunket i gulvet med den gamle mannen og mor er gått opp med kaffen, skal jeg lage lys med de pinnene.

 

Jeg fikk lys på den greia som henger ned fra der hvor kaken stod, så fikk jeg lys på noe som lå på stolen som kaken hadde vært pakket inn i, og så fikk jeg lys på de darginene som henger foran vinduet, det var bare å gni de pinnene mot esken. Men så kom mor ned trappen, og så kom far, og så kom alle mennesker og noen som sprøytet vann på. Det var moro, men de ødela alt lyset.

 

Far sa at nå skulle jeg få ris. Men jeg har ikke fått det. Jeg har igjen alle de eskene jeg la i sengen hos Lillesøster. I morgen skal jeg lage lys.

 

Lillesøster vil ikke. Lillesøster er lumpen. Det er en gutt som bor bakenfor brønnen. Han sier Lillesøster bare er jente. Han sier jeg skal hente fyrstikker, det er sånne pinner, så skal vi tenne på et helt hus og alle husene bare jeg henter nok pinner.

 

Far har gjemt fyrstikkene, så det er lett å finne dem. Før lå de høyt oppe på peisen så jeg måtte rive ned det meste for å få tak i dem, men nå lå de bak de flaskene i kjøkkenskapet som de har til å vaske opp med. Jeg og Lillesøster drakk den saften som var på de flaskene, og så holdt jeg på å bli død igjen, men de hvisket ikke. Far sa at mor skulle gjemme de flaskene. Jeg og han gutten har gjemt alle fyrstikkene som far hadde gjemt bak flaskene bak en kasse bak do.

 

Først tente vi på brønnen, men den ville ikke brenne. Så tente vi på do. Det brant fint. Men så kom far igjen og han andre mannen som er far til den gutten, og så tente vi på litt av det huset som faren til den gutten kom ut av. Han heter Jon, og faren hans ble sinna på far, og far ble sinna på ham og sa det var Jon som fant på alt sammen, men det var meg som fant fyrstikkene som far hadde gjemt bak de flaskene som Lillesøster ble aller sykest av. Hun ble nesten død. Lillesøster er alltid heldig.

 

Jon er slem.

 

Jeg får ikke lov til å leke med Jon. Vi er sammen alltid. Nå gjemmer ikke far fyrstikkene, så nå er det umulig å finne dem. Far tenner på en masse selv. Han tenner på alt det som er i peisen. Så stikker han fyrstikkesken i bukselommen. Jeg tok mors saks i sybordet og klippet bukselomme på meg og. Så fant jeg en eske bak den kassen bak der hvor do hadde vært før det brente opp. Men da jeg stakk den i bukselommen gikk den tvers igjennom. Så nå går jeg og holder på den innenfor buksen så den ikke skal gli ned.

 

Far sa Hva faen er det gutten går og holder seg på låret for.

 

Så fant de fyrstikkesken. Mor gråt. Far gikk ut og smelte med døren. Sånn vil jeg også lære å smelle. Bestefar dunket. Så gjorde jeg i buksen for at mor skulle bli glad igjen. Men så klippet Lillesøster fingertuppen av seg da hun skulle sy dukkeklær av mors kjole, og så kom doktoren igjen. Lillesøster er alltid heldig.

 

Jon er slem. Han vil jeg aller helst leke med. Far har lovet meg ris da, han er snill. Han gamle mannen som lå sammen med bestefar i sengen er reist til et sted som heter Kirkegården. Han fikk kjøre hele veien. Mor og far har flyttet opp på loftet, og bestefar står i kroken med blank knott i den ene enden. Lillesøster tok på seg mors kjole og jeg fars hatt og så tok jeg bestefar i hånden, og så gikk vi tur til lenger enn bak toppen av Storebakken hvor vi ikke får lov å gå for der er et steinbrudd som Lillesøster falt nedi i mors kjole så hun ble nesten død igjen, og så fikk hun kjøre helt på sykehuset i byen, og jeg fikk ris så alle var heldige unntagen far som var lei for å gi meg ris som var vondt, så det burde vært meg som var lei, men jeg var glad for så har jeg også fått ris, og Jon får ris nesten hver dag for han er slem - så han vil jeg leke med.

 

Mor sier at bestefar er blitt død, men det er bare for han stod i kroken i gangen og jeg hadde ham med i steinbruddet og glemte ham da Lillesøster falt ned, men en dag skal jeg hente ham, så gråter ikke mor mer. Far og han andre mannen har bygd opp doen igjen, og nå skal Jon finne fyrstikker så de kan få seg ny do de og.

 

Fattern sier at nå er jeg stor gutt og skal begynne på skolen om tre år. Tre år er sånn kake som er til å tenne på så en får ris. Skolen er et stort hus hvor det er fullt av barn, sier fattern. Men da jeg sa til mor at han hadde sagt at jeg skulle begynne på et stort hus med fullt opp av barn om en sånn kake til å brenne opp, hentet mor en dame med sånn stemme som de har i barnetimen, og spurte om jeg kunne se forskjell på en fugl og en slags stokk hun hadde fordi det regnet, og så sa jeg at bestefar var vel ingen fugl. Og så spurte hun hva det hadde med bestefar å gjøre. Hun var gæren.

 

Men om kvelden hørte jeg mor sa til fattern at damen hadde sagt at jeg hadde fått en sjokk da bestefar ble død. Hun må ha ment en stokk. Og da var det like godt jeg sa at bestefar lå i steinbruddet og jeg hadde glemt å hente ham. Da så mor på far og fattern rystet på hodet og drakk av et glass i skapet.

 

I morgen vil jeg ryste på hodet og drikke av det skapet.

 

Jeg er blitt veldig god til å smelle med dørene og ryste på hodet. Jeg har rystet på hodet hele dagen, men da jeg var og tok et glass i det skapet og smalt med skapdøren, kom de farende og tok glasset fra meg enda jeg rystet alt jeg kunne på hodet. Så kom doktoren og sa at jeg hadde fått et sjtokk da Lillesøster datt ned i steinbruddet, og jeg sa at jeg bare hadde fått en stokk, og det var bestefar. Og det sa mor at den damen også hadde sagt. Bare en stokk, sa jeg og rystet på hodet. Ett, sa doktoren. Ja ja, ett stokk da, sa jeg. Han så så sinna ut. Men dagen etter kom hun fra barnetimen igjen, og så sa jeg til henne at jeg bare hadde fått ett stokk. En stokk, heter det, sa hun. Men hun er gæren.

 

Lillesøster kom hjem fra sykehuset, og nå leker vi sykehus hele dagen. Med en gang mor var gått ut og Lillesøster skulle passe meg, satte hun en slange i enden på meg som hun tok fra gassen i kjøkkenet og så brakk hun opp benet på meg for det var grodd galt. Det gjorde liddeli vondt, men det skal gjøre vondt, sa hun, og så stakk hun en stoppenål i armen på meg for at det ikke skulle gjøre så vondt, og jeg skrek og sa hun var en faens unge. Men så kom mor hjem med den damen, og da hadde jeg gasslangen i rumpa og nål i armen, og Lillesøster hadde et putevar for ansiktet for smittefaren og skrek fordi jeg hadde slått henne da hun stakk. Og den damen fra barnetimen sa at Lillesøster led av sjalusi, men det er en slags gardin til å ha for vinduet, men Lillesøster sa at det var putevar, og det var det, for vi hadde ikke vært borti vinduet engang, og vi som hadde det så moro.

 

Lillesøster har lovet meg at i morgen skal vi to rønkenbilde, men da må vi ned i kjelleren hvor det er mørkt, og vi skal ikke si det til noen...

Økologisk mat altfor dyrt i Noreg

men mykje billigare i Sverige

http://www.dagbladet.no/2010/01/08/tema/mat/klikk/9831385/

haha... berre, HAH!

Cookie Jar

Eg sat å tenkte på om me skal ha ein cookie jar når me flyttar. Eg er litt for, av di eg tykkjar det virkar koseleg å ha, men eg er i mot og. Resultat? Eg set opp ei liste over for og i mot.

I mot:
Me kjem til å få eit høve for mykje sukker etter kvart som det får utvikle seg.
Me kjem til å få råtne tenner
Me kjem til å få diabetes.

For:
Det ser koseleg ut.
Me har ein orsaking for å bake på heilt vanlege kvardagar. (ein må jo fylle opp krukka)
Me har alltid noko å servere når det kjem uventa folk på vitjing.
Det er godt med småkaker.
Det kjem til å lukte godt i leilegheit på bakedagane.
Eg får noko å gjer på.
Me trenger ikkje anna godis av di me alltid har småkaker.
Den kan jo stå tom å berre gi illusjonen av at me har småkaker oppi.


Eg har ein sånn ein. Frå ikea. Men den er ikkje så spannande. Ein kan jo sjå kva som er i. Fristende derimot.


Me kunne hatt ein som dette som der ut som muffins. Estetisk er den jo søt, men me mogleg litt misvisende i og med at me skal ha småkaker oppi og ikkje muffins. I trass er i følge googel dette ein meget populær krukke.

Eg trur me får finne ein gammal ein på fretex, helst ein der det står cookies eller småkakar eller noko.

Å skrive kjærleik på armen hennar

To write Love on her arms er ei av dei finaste nettstadene eg veit om. Det er ein organisasjon som jobbar for å setja fokus på psykiske sjukdommar, særleg blandt unge. Den 13 november er det To write Love on her arms day. Då skal ein skrive love på armen. Poenget er at andre skal sjå det å spørje kvifor. Då får du ein moglegheit til å fortelja om organisasjonen og kvifor det er så vitig det arbeitet dei gjer. Eg vonar alle går inn på Fjesboka å finn hendinga der for å lese meir.

"Beyond treatment, we believe that community is essential, that people need other people, that we were never meant to do life alone.

The vision is that community and hope and help would replace secrets and silence.

The vision is people putting down guns and blades and bottles.

The vision is that we can reduce the suicide rate in America and around the world.

The vision is that we would learn what it means to love our friends, and that we would love ourselves enough to get the help we need.

The vision is better endings. The vision is the restoration of broken families and broken relationships. The vision is people finding life, finding freedom, finding love. The vision is graduation, a Super Bowl, a wedding, a child, a sunrise. The vision is people becoming incredible parents, people breaking cycles, making change.

The vision is the possibility that your best days are ahead.

The vision is the possibility that we're more loved than we'll ever know.

The vision is hope, and hope is real.

You are not alone, and this is not the end of your story."